Fylkesmannens landbruksavdeling unngår slik å vurdere hogsten etter lovens § 9. Monark erfarer at skogoppsynet mangler kompetanse på biologisk mangfold, og vilje til annet enn å flatehogge skogen.įylkesmannens påstand om at “ kunnskapsgrunnlaget er oppfylt” fører til at andre bestemmelser i loven ikke kommer til anvendelse.
Dette er den vanlige mekanismen for tap av Oslomarkas siste naturskoger. Når skogoppsynet heller ikke finner truede arter i offentlige databaser fordi artskompetanse ennå ikke har besøkt området, så konkluderes det med at kunnskapsgrunnlaget etter naturmangfoldloven er godt nok og at skogen kan flatehogges. Når skogoppsynet beskriver skogen ved Delingsbekken i Bærum som “ ensjiktet granbestand“, så sier skogoppsynet egentlig at skogen ikke har naturverdier av betydning. Fylkesmannen konkluderte derfor i vedtaket: “ I og med at naturmangfoldet i liten grad berøres av planlagt hogst, og det ikke kan påvises effekter av tiltak på verdifull natur, legger Fylkesmannen til grunn at det ikke er nødvendig å foreta vurderinger etter de andre miljøprinsippene i §§ 9 til 12.” Disse ble publisert av Monark etter vedtaket ble fattet. Hadde skogoppsynet oppdaget slike naturverdier så ville de vel ikke beskrevet skogen som en “ ensjiktet granbestand“?ĭa Fylkesmannen gjorde hogstvedtaket fantes det ikke registreringer av truede arter tilgjengelig i offentlig kartverk. Skogoppsynet i Bærum kommune og hos Fylkesmannen i Oslo og Viken oppdaget ved befaringen altså ikke at skogen er flersjiktet naturskog med store mengder død ved i alle nedbrytningsstadier, og med tilhørende stort potensiale for rødlistede arter. Manglende kompetanse og vilje hos skogoppsynet? Etter at Monark fant truede arter i hogstområdet, er nå nøkkelbiotopen som i utgangspunktet skulle forhindret Fylkesmannen i å godkjenne hogsten, endelig blitt opprettet. I tillegg til det uvanlig varierte skogbildet, var altså tettheten av rødlistearter svært høy. I mai gjorde Monark 27 funn av rødlistearter i området som skulle flatehogges ved Delingsbekken, flere av dem truede. På Eine godkjente kommunens skogoppsyn i 2016 flatehogst av den mest verdifulle delen av naturreservatet, før ressurser fra Monark “oppdaget” naturverdiene i hogstområdet og skogen etterhvert ble vernet.
Skogen som skogoppsynet godkjente for flatehogst har naturverdier på høyde med det nylig (2018) opprettede naturreservatet på Eine i Bærum.
Som bildene under viser er dette langt fra virkeligheten. Fylkesmannen omtaler skogen i bestand 236 som “ ensjiktet granbestand, noe uttørking“. Slik skog ved Delingsbekken i Bærum (se kart under), eid av Bærum kommune og drevet av Viken skog, ble godkjent for hogst av skogoppsynet i Bærum kommune og Fylkesmannen i Oslo og Viken etter befaring i februar 2019. Gammel naturskog er enda sjeldnere i Oslomarka enn i resten av landet. Skogoppsynet for Bærum kommune overså vesentlige naturverdier ved godkjenning av hogst i Bærum.
0 kommentar(er)
